Pil Se alle artikler

Studietur til Gøteborg: Hva Bergen kan lære av Sveriges nest største by?

IMG_9442 kopi_red

Gøteborg er ikke bare større enn Bergen – den ligger også noen steg foran i utviklingen av fremtidens byområder. For Frydenbø Eiendom ble studieturen dit en påminnelse om hva som kreves når gamle industribygg skal bli levende byrom.  

Foto: Frydenbø Eiendom på studietur i Gøteborg

 

Det er tidlig morgen i Gøteborg når gruppen fra Frydenbø Eiendom beveger seg ut fra hotellet og inn i byen. Sporvognen tar dem vestover, mot områder som for få tiår siden var preget av tung industri og verftsaktivitet. I dag er det noe helt annet som møter dem.

IMG_9343 kopiLangs vannet ved Masthuggskajen reiser nye bygg seg, tett, urbant og med tydelige ambisjoner om å skape liv mellom husene. Her planlegges det for boliger, arbeidsplasser og byrom side om side. Det er en utvikling som umiddelbart vekker gjenklang hos bergensmiljøet.

Det er slående hvor like problemstillingene er, sier Christine Flataker Johannessen,  administrerende direktør i Frydenbø Eiendom.
Både Bergen og Gøteborg er byer med sterk maritim historie, begrenset plass i sentrum og et stort behov for transformasjon. Forskjellen er at Gøteborg har kommet litt lenger i å teste ut løsningene.

 

Fra verft til byliv

Kontrasten blir enda tydeligere når gruppen krysser elven med ferge og beveger seg inn i Eriksberg. På 1990-tallet var

IMG_9399 kopidette et av Nordens største verftsområder. I dag fremstår det som et etablert bolig- og næringsområde, med promenade langs vannet, restauranter og tydelige byrom.

Her er industrien ikke visket bort, men integrert som identitet.

Det som imponerer meg er robustheten i grepene som ble tatt tidlig, sier Flakater Johannessen.
De har klart å skape et område som fortsatt fungerer godt, flere tiår etter transformasjonen. Det er en viktig læring: gode strukturer varer.

For Bergen, hvor områder som Dokken, Damsgård og andre havnearealer står foran omfattende endringer, er nettopp dette spørsmålet sentralt – hvordan bygge noe som tåler tid.

 

Innovasjon som byutvikling

Lenger nede langs Gøtaelven ligger Lindholmen. Det som en gang var industriområde, er i dag et av Nordens mest fremtredende innovasjonsdistrikter. Her samles teknologiselskaper, designmiljøer og akademia, tett koblet på byens utvikling. 

I moderne bygg som Uni3 og designstudioene til Zeekr, er det ikke bare arbeidsplasser som skapes – det er en ny type bydel.

IMG_9429 kopi – Det er interessant å se hvordan de kobler næringsutvikling og byutvikling så tett, reflekterer Flataker  Johannessen.
Dette er ikke et kontorområde som stenger klokken fire. Det er et sted hvor folk jobber, møtes og oppholder seg gjennom hele dagen

For en by som Bergen, som ønsker å styrke sin posisjon som kunnskaps- og innovasjonsby, peker Lindholmen på en mulig retning – der arbeidsplasser, byliv og identitet utvikles parallelt.

– Her er det gjort mye bra, men en refleksjon er at man også skulle knyttet flere boliger tettere på. På denne måten kunne man skape enda mer liv. Jeg har tro på blandede funksjoner og er glad for at vi i Bergen legger vekt på dette. 

Byen rundt knutepunktet

Neste dag flyttes blikket mot Gøteborgs sentrum, hvor et av Nordens største byutviklingsprosjekter er i full gang.IMG_9467 kopi

 Rundt den nye jernbanestasjonen – Grand Central – planlegges tusenvis av boliger og titusenvis av arbeidsplasser. Det er ikke bare et byggeprosjekt, men et strategisk grep for hele byen.

Det viser kraften i å bruke infrastruktur som driver for byutvikling, sier Flataker Johannessen.
Når du utvikler kollektivknutepunkt, og satser på kollektivtransport samtidig som du bygger boliger og næring, får du en helt annen dynamikk.

Prosjektet illustrerer også kompleksiteten i moderne byutvikling: samarbeid mellom offentlige og private aktører, langsiktige investeringer og behovet for tydelig retning.

 

En relevant sammenligning

Med rundt 600 000 innbyggere er Gøteborg betydelig større enn Bergen, men parallellene er mange. Begge er landets 

IMG_9455 kopinest største byer, begge har vokst frem rundt havn og handel, og begge står i en krevende omstilling.

Det er nettopp derfor Gøteborg er så relevant for oss, sier Flataker Johannessen.
Det er ikke en megaby med helt andre forutsetninger. Det er en by som ligner oss, men som har kommet litt lenger i utviklingen.

Hun peker særlig på evnen til å tenke helhetlig over tid. Det handler ikke om enkeltprosjekter, men om hvordan byen utvikles som helhet. Samtidig snakker alle i Gøteborg varmt om en tverrpolitisk og langsiktig enighet om å satse på kollektiv – som både regionstog til Grand Central og trikker til Lindholmen og etter hvert Eriksberg. Det er kanskje den viktigste læringen vi tar med oss hjem.

Det handler ikke om enkeltprosjekter, men om hvordan byen utvikles som helhet. Det er kanskje den viktigste læringen vi tar med oss hjem.

Inspirasjon - og realisme 

For Frydenbø Eiendom handler ikke slike studieturer om å kopiere løsninger, IMG_9373 kopimen om å forstå hva som fungerer – og hvorfor.

Gøteborg gir ikke nødvendigvis svarene, men den viser hva som er mulig.

Vi må oversette dette til vår egen kontekst i Bergen, sier Flataker Johannessen. – Men det gir en trygghet å se at de utfordringene vi står i, også er løst andre steder.

Tilbake i Bergen venter egne transformasjonsprosjekter, egne avveininger og egne kompromisser. Men erfaringene fra Gøteborg ligger der som et bakteppe.

En påminnelse om at gode byer ikke oppstår av seg selv – de bygges, steg for steg, med tydelige valg underveis. 

Fotograf Trude Brun Wilhelmsen forstørrelse-5124_pp - Christine Flataker Johannessen – croppet1
Christine Flataker Johannessen, CEO Frydenbø Eiendom. Foto: Trude Brun Wilhelmsen. 

Har du spørsmål? Ta gjerne kontakt med Christine Flataker Johannessen, CEO i Frydenbø Eiendom.